Lurer du på om du kan ha en avhengighet anbefaler vi deg å først utføre UNCOPE testen du finner under "sukkeravhengighet" i valgmenyen. Denne testen vil ikke kunne kartlegge om du faktisk har en sukkeravhengighet, men den kan gi en indikasjon. 

For en grundigere kartlegging bruker vi verktøyet "Sugar". Kontakt oss om du ønsker en slik kartlegging. 

I Frisk uten sukker bruker vi ordet sukker som samlebetegnelse for alt av raske karbohydrater inkludert sukkererstatninger som kroppen vil omdanne eller oppfatte som sukker. Det betyr at en sukkeravhengighet ikke kun defineres som avhengighet til sukker i sin mest kjente form, men kan også være pizza, pasta, potetgull, ris, honning, aspartam m.m. 

Når man har en avhengighet er dette en fysisk sykdom i hjernens belønningssenter. Det betyr at man ikke nødvendigvis er avhengig kun av f.eks. sukker, men at det er svært sannsynlig at man også kan være avhengig av eller sårbar for å utvikle en avhengighet til andre substanser (f.eks. alkohol) eller prosesser (f.eks. spill). Har man denne følsomheten i hjernen vil altså avhengigheten kunne ha ulike utløp. Disse utløpene kan også samhandle og forsterke hverandre. Det er derfor viktig å kjenne til de ulike utløpene og være seg bevisst på at det ofte forekommer flere. 

Har man en sukkeravhengighet er ikke dette noe som vil gå over. Avhengighet er en fysisk sykdom som man alltid vil måtte leve med, men den kan behandles og håndteres. Derfor sier man at en person som har en sukkeravhengighet kommer eller lever i tilfriskning, og det er det vi i Frisk uten sukker hjelper våre medlemmer å oppnå. 

Dette er et interessant spørsmål. Dersom du skal spise på Mc.Donalds,  bakverk eller godteri, så er det ingen som ber deg oppsøke lege først. Skal man legge om til et naturlig kosthold med naturens egne råvarer, så er det derimot mange som mener man først må snakke med en lege. 

Dersom du har diabetes 1 eller 2, eller epilepsi bør du ha kontakt med din lege i en overgang fordi du kan ha bruk for mindre medisiner. 

Har du andre helsetilstander hvor du er usikker på hvordan ditt nye kosthold vil innvirke, så er det viktig at du kontakter din lege. 

I hovedsak er FUS-kostholdet er et ketogent kosthold, men forskjellen er at ett FUS-kosthold også tar hensyn til triggere. 

Ketose er en tilstand som oppstår når man inntar lite karbohydrater og kroppen primært forbrenner fett i stedet for karbohydrater. Kostindusert ketose er en naturlig prosess i kroppen. Alle som har hoppet over et par måltider eller ikke har klart å spise noe særlig et par dager på rad ved sykdom, har vært i ketose. 

Ved graviditet kan du fint spise lavkarbo. Dersom du tåler litt mer karbohydrater i graviditeten uten å føle på sukkertrang kan du øke litt gjennom svangerskapet. For eksempel kan du øke med 5 gram karbo per måned. Disse bør helst komme fra grønnsaker, nøtter, bær og evt litt frukt. Er det nødvendig for deg å spise ketogent vil uansett fosteret få det som trengs for vekst og utvikling. Pass på å varier kosten så godt du kan.

Du må øke karbohydratmengden når du ammer, det samme med mengde mat. Dette fordi du mister sukker via morsmelken, derfor er det viktig å ikke ligge lavere enn 50 g karbohydrater per døgn. Du kan gjerne ligge på 70 g per døgn. Nattammer du, så kan et kveldsmåltid være fornuftig å legge inn for å ikke bli sulten om natta. 

Den økte mengden karbohydrater kan du få ved å spise bær, yoghurt gresk/tyrkisk og fløte (om du tåler), mer grønnsaker som tomater og paprika, rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot og rødbeter i tillegg bønner, kikerter og linser. Samt legge inn noen mellommåltider. Utfordringer er hvis du bikker så mye karbohydrater at cravings vekkes, prøv deg litt frem.

Det er i utgangspunktet et kosthold med for lite fett som fører til gallestein. Galle hjelper kroppen med å fordøye fet mat. Det skjer ved at fettet i maten blir vannløselig. Hvis det er for lite fett i maten, får galleblæren mindre behov for å tømme gallen i tarmen. Væske fra galle som blir liggende i galleblæren blir i mindre grad fjernet, og risikoen for at det danner seg gallestein, øker. Derfor vil et FUS-kosthold redusere risikoen for å få gallestein.

Har du fått fjernet galleblæren, skilles gallen direkte ut i tarmen. Spiser du for mye fett på en gang, kan det oppstå problemer med å oppta fettet, noe som kan føre til smerter og fettdiaré. Dette kan motvirkes ved at du for eksempel spiser fem små måltider istedenfor tre store. Noen erfarer at de tåler fett fra avokado, kokosnøtt og oliven bedre enn animalsk fett. Her må du prøve deg litt frem og finne ut hva som passer best for deg.